Trekanttreff

I går traff jeg mannen jeg kanskje skal ha trekant med. Jeg skriver kanskje selv om jeg er ganske sikker på at det kommer til å skje.

Jeg var ikke nervøs før jeg skulle treffe ham. Han var akkurat like kjekk som på bilder (om ikke enda litt kjekkere). Jeg er ganske god på smalltalk i de minuttene vi brukte fra stedet vi traff hverandre til stedet vi drakk kaffe.

Når en skal treffe folk det bare er snakk om å ligge med er det til en og samme tid en merkelig og enkel situasjon. To minutter etter at vi hadde satt oss hadde vi bekreftet at vi likte hvordan den andre så ut. Fire minutter etter hadde han spurt om jeg ville ha sex med ham alene først. Ti minutter etter hadde vi diskutert de ulike alternativene for tredje mann. Høres kanskje fryktelig teknisk ut, men for meg en helt grei måte å gjøre det på.

Vi snakket litt om tidligere erfaringer på området (altså i mitt tilfelle lik null). Jeg fortalte at jeg ikke hadde skrupler med å være overfaldisk (i den betydning at utseendet betyr en del i et slikt scenario), men at jeg ikke ligger med mennesker jeg ikke liker. Han fortalte at det hadde jeg all rett til å være. Jeg fikk en fin porsjon komplimenter.

Jeg bestemte meg for å ligge med ham alene først. Fordi det antageligvis vil føles trygt med en kjent kropp. Men ikke bare derfor. Han hadde et blikk jeg kjente i underlivet, han sendte meg lange, trygge blikk som fortalte meg at han ville ha meg. Sånt er opphissende.

Vi snakket bare sammen i en halv time. Det første møtet skal uansett bare være en avklaring i forhold til om man vil gå videre.

Fem minutter etter at vi hadde skiltes fikk jeg en tekstmelding hvor det sto: "Jeg har veldig lyst på deg".