Fetisjisme

Fordi jeg har hatt ønske om å utforske min egen seksualitet har jeg vært i kontakt med flere miljøer som allmennheten vanligvis ikke oppsøker eller vet så mye om. Jeg har vært vitne til BDSM’ere i fri utfoldelse, jeg er venner med flere swingere, jeg kjenner folk i pornobransjen. Miljøet jeg kjenner best er fetisjmiljøet. I perioder har jeg gått på fetisjfester månedlig. I de siste årene har det blitt mindre, men jeg har likevel opplevd dette miljøet som en berikelse av livet mitt.

For meg handler det ikke om fetisjisme per se. Jeg er ikke fetisjist i den forstand at jeg tenner seksuelt på spesielle klessplagg, objekter eller materialer. Men jeg er ekshibisjonist. Jeg liker at folk ser på meg. Da blir det erotisk å ikle seg korsett, lakk, lær eller uniform. Noe av pirringen ligger i at jeg iscenesetter meg selv, jeg liker kåte blikk på kroppen min, jeg blir opphisset av å føle meg vakker og begjært.

Dette tenningsmønstret avspeiler seg i seksuelle relasjoner også. Det er få ting som tenner meg like mye som å se at partneren min har lyst på meg. Å kjenne en hard pikk mot baken når jeg egentlig drev på med noe helt annet er noe av det deiligste i verden. Hvis han samtidig holder meg fast i et fast grep om hoftene og visker ”jeg må ha deg” glemmer jeg fort sausen på komfyren, yndlingsfilmen eller tv-serien jeg aldri går glipp av.

Mennesker har sex på mange av festene jeg har vært på. Det gjør selvsagt noe med stemningen. En seksuell sitring som preger både lokalene og menneskene som deltar. Å ha sex blant fremmede mennesker tenner meg ikke, selv pleier jeg å holde meg til pirring og utilfredsstilt lyst. Som jeg kanskje er så heldig å få utløp for etter å ha kjent på den i noen timer. Med en eller flere som er preget av den samme stemningen. Men hvor alle deltar og ingen bare ser på.