Hvordan knulle? Eller hvordan skrive om det?

Samtidig som jeg startet opp denne bloggen gikk to andre bloggere i halsen på hverandre. Virrvarr ble beskyldt for å være kvinnen bak denne bloggen. Noe hun ikke er. Virrvarr har skrevet en bok om sex og har et langt tryggere språk på feltet enn jeg har.

Bloggeren Esquil sier noe riktig fint i forbindelse med diskusjonen mellom de to damene:

Slapp av jente, følg din indre stemme, bli den du er ment å bli, for regelsettet er ikke allmenngyldig. Du behøver ikke å se ut som en bimbo, du behøver ikke bleke håret, du behøver ikke stappe silikon inn i brystkassa, du behøver ikke spille dummere enn du er, du behøver ikke følge motebildet, du behøver ikke "gjøre deg flid når du dekker bordet". Ikke bli en Barbiedukke hvis du ikke vil. Forsyn deg av livet. De beste mennene foretrekker jenter som er seg selv og er lykkelige. Ja til puling av selvstendig tenkende vesener.

Diskusjonen mellom Virvarr og Fristerinnen handler til en viss grad om semantikk. Hva slags språk har vi for å forstå den menneskelige seksualiteten. Så langt har jeg bare kommet til at dette språket må være frihet. Esquil beskriver denne friheten til å være seg selv.

Jeg leter fremdeles etter resten av dette språket. Ord som kan beskrive virkeligheten uten at det er farget av pornoens forenkling, romantikkens forskjønnelse eller hverdagens gråhet. Hvorvidt jeg finner det eller vil klare det gjenstår å se. Denne bloggen er et eksperiment i så måte.